For nesten 20 år siden møtte jeg en iransk flyktning i Tr.heim. Han var usedvanlig skoleflink, og gjennomførte en HØY utdannelse med glans. Men han var også følsom--og hos som så mange andre flyktninger, hadde det harde livet i Mullahenes Iran, og frykt for slekt og nære bekjente satt sine spor. I dag vet jeg at alt helt O. K. for denne unge mannen. Han har etablert seg!--og er en flott bidragsyter til Det Norske samfunn. Dette diktet er til hans ære.

 

                                      Flyktning

 

        Fortiden flerrer din dag

        henretter gleden i nære ting

        giften fra tyrannens

        mørke  heslige  fingre

        griper begjærlig etter dine håp

        spirene

        tørstende etter vekst

        utenfor våre grenser         

 

         I sannhet er du den sterke

         flyktning

         du som måtte forlate hjem og land

         den sterke

         som strekker hånden

         mot våre kalde hjerter

         rører tett ved vår svakhet

 

         I balanse på uvissheten

         ønsker du å knytte bånd

         til vår nasjon

         I rettferdighet er du kommet

         og rettferdighet er alt du ber oss om.

 

 

                                                       Helge Vladimir Tiller